fredag 18. mars 2011

Veganeren

Hei

Jeg heter Cathrine og er veganer. Jeg har ikke vært det lenge, men vet at dette er noe som vil holde livet ut.
Hvorfor jeg kan påstå det? Joda, det er enkelt. Er man veganer for helsens skyld, er det mye enklere å sprekke nå og da, og man tenker kanskje at det ikke er så farlig om man har en pause osv. Er man derimot veganer av etiske årsaker, dyrevennlige og miljømessige årsaker, er det veldig annerledes. Da vet man at man støtter en horribel og kynisk og utrolig egoistisk industri ved å innta animalsk mat. Og det orker jeg ikke tanken på.

Jeg hadde ingen veganske venner i begynnelsen, men etterhvert har jeg truffet endel fantastiske mennesker som er veganere, og som jeg treffer innimellom. Da går skravla! Jeg er også heldig og ha en familie (min mor, bror og svigerinne) som er veganere. Det var de som fikk meg til å tenke tanken, selv om jeg var veldig imot det til å begynne med. Jeg elsker jo melkeprodukter, og jeg elsker bacon, kylling og kjøttdeig. Pizza med ost, taco med ost og rømme, egg og bacon, eggerøre ... Klarer man virkelig å leve uten det?

Svaret er JA, det går helt fint, selv for matbesatte folk som meg. Jeg tror de fleste rundt meg er ganske overrasket over at jeg har klart dette såpass lenge, for alle vet jo hvilket forhold jeg har til mat, jeg elsker mat og kan spise dagen lang. Og klart jeg savner smør, fløte, egg og ost. Jeg savner ikke kjøtt og fisk, og heller ikke kylling. Men smør, egg og ost. Men jeg synes virkelig det er en utrolig elendig unnskyldning å spise noe fordi man bare har lyst på. Man dør ikke av å ikke spise det, og det å la dyr gå gjennom det de gjør, spesielt i melke- og eggeindustrien (som faktisk er enda verre enn kjøttindustrien, og denne industrien støttes også av vegetarianere) bare fordi man vil ha en smak på tunga, jeg blir fysisk syk av tanken. Jeg støtter det ikke!

Nå driver jeg og eksperimenterer med mat hele uken lang. Jeg elsker det, og jeg finner stadig noe nytt som gjør at jeg føler jeg lever ganske så "normalt". Jeg har enda ikke fått helt taket på tofu, men lager drøssevis av forskjellige burgere av bønner og grønnsaker, og jeg kjøper Tofutti smøreoster, Cheezly og Tofutti hvitost, soya- og rismelk med forskjellige gode smaker, veganske burgere, pølser og pålegg, og ikke minst soyaiskrem, som smaker utrolig likt vanlig iskrem, bare fyldigere og faktisk bedre.

Livet som veganer er ikke så verst, tvert imot faktisk. Det verste er fordømmelsen og den minimale forståelsen rundt meg, veganere blir sannelig uglesett i dette samfunnet. Venner trekker seg unna og jeg hører nesten hva folk tenker. Men jeg har mye energi og jeg har ren samvittighet, og jeg føler jeg er med på å bidra til en verden med mer medfølelse overfor alle sine beboere, og ikke bare de tobente. :)

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Kjempefin blogg og herlig innlegg.
    Jeg har vært vegnaer tidligere, men begynte å spise kjøtt igjen. Inntil jeg på nytt innså hvorfor jeg faktisk må, men også vil, gå vegan igjen, og nå for alltid. Jeg synes ikke selve matlagingen er noen begrensning, men det er alle rundt meg- alle "hvorfor det?"-spørsmålene. Gruer meg litt til en ny runde med det.. Derfor var det fint å lese dine argumenter, som jeg også selvfølelig deler, men som det kan være litt vanskelig å snakke om, hvertfall i starten.
    Det er så mange innbydende oppskrifter her. og bloggen din vil nok gi meg litt av det kruttet jeg trenger i møte med uforstående kjøttetere.

    Tusen takk og lykke til fremover med den flotte bloggen!

    Vennlig hilsen Marte.

    SvarSlett
  2. Hei Marte

    Takk for ros. Jeg skjønner deg veldig godt. Fordømmelsen og den manglende forståelsen fra omgivelsene er det verste ved å være veganer. Nei, det som er enda verre er å sitte og se på at alle rundt en støtter en bedrift som både ødelegger planeten (gjerne samtidig som de velger å kalle seg miljøbevisste, hah) og som skader og dreper tusenvis av dyr hver eneste dag, milliarder i året. Jeg fatter ikke at jeg noensinne har vært med på å bidra til dette selv, det er helt rart hvordan man tenker når man blir veganer, hvor blind man har vært tidligere. For det som skjer er GALSKAP, og jeg skjønner ikke at ikke flere ser det. Jeg får helt vondt, det er ulidelig!

    Håper du klarer å gjennomføre det. Det som hjelper endel for meg, er å snakke ofte med andre veganere, samt lage MYE god vegansk mat, og ikke minst tvinge meg til å lese om kjøttindustrien og den animalske industrien generelt, for å få det svart på hvitt hvorfor jeg gjør dette og hvor god samvittighet jeg har for det. Og hvor uaktuelt det er å noensinne gå tilbake til å spise animalsk igjen.

    Lykke til, Marte. Jeg heier på deg! Bare spør om du lurer på noe, og kom gjerne med ønsker om hva jeg skal lage. :)

    Hilsen Cathrine

    SvarSlett
  3. Tusen takk for støttende ord.
    Jeg kommer nok til å besøke bloggen din mye fremover for tips og påminnelser. Legger den til som favoritt nå :)

    Stå på du og, og god kveld:)

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...