torsdag 28. november 2013

Hva spiser veganske barn, og hvordan løser man praktiske problemer i forbindelse med bursdager, vennebesøk og lignende?

Jeg har jo en sønn på 5 år og ei datter på 10, begge er veganere. Jeg er også gravid med mitt tredje barn, som etter planen kommer i begynnelsen av april. Hun vil selvsagt være veganer fra fødselen av. Jeg får faktisk utrolig nok stort sett positive tilbakemeldinger på dette, veldig sjelden noe negativt. Men endel spørsmål om hva de spiser får jeg jo, og det er bare hyggelig. Jeg liker å fronte barnas kosthold og vise at de faktisk lever overraskende lite annerledes enn unger flest, i motsetning til hva folk tror. Når folk ser hva mine unger spiser, synes de ikke lenger synd på dem, for å si det sånn.

Klart det er utfordringer i hverdagen, det er jo ikke til å legge skjul på. Alt må jo planlegges mye mer enn om man er alt-etende. Skal ungene i bursdag eller på overnatting, må jeg jo på forhånd sjekke hva som skal serveres og lage noe tilsvarende, eller alliere meg med verten om det er noe de kan spise der. Men alt går, og alt blir en vane. Her er noen gode råd for de som har veggisbarn eller vurderer å følge i våre fotspor.


Barneselskaper og overnattingsbesøk

Dette kan selvsagt by på problemer om man ikke planlegger ting godt nok. Tidsklemma kommer ofte i veien for oss, og det blir fort hektisk, som da jeg i en bursdag femåringen skulle i, hadde glemt å spørre om menyen og kom på det på jobb kl 16, en halvtime før bursdagen startet. Dessverre skulle de ha risgrøt, så da måtte jeg ringe lettere hysterisk til mannen min for å høre om han kunne kjøpe og lage grøt på et kvarter. Det ble en femminutters-grøt laget i halv-panisk tilstand, men det funket da i det minste.

Pølser er enkelt. Jeg blir alltid litt glad når de skal ha pølser, for da er det rett og slett bare å ta med en pakke veganske pølser. Pølsebrødene er i så og si alle tilfeller veganske, og ketchup og sennep kan de jo spise. Ja til pølser!
Mine barns favorittpølser er disse og disse, samt disse som altså må kjøpes over nett men som smaker veldig bra. De to førstnevnte er kjøpt på Sunkost her i Stavanger. I Oslo har de dem på Sunkost Gunerius, og kanskje også på Røtter og Kinsarvik.

Kake er også ganske lett. I barneselskaper pleier det ikke å være avanserte greier, men stort sett vanlig sjokoladekake. Kanskje litt kjipt for barnet å ikke få samme pynt på sin med mindre man hører med verten hvordan kaken er pyntet slik at man kan gjøre det samme selv, men her sendes det med kakestykker og de er stort sett plain. Ungene klager ikke, de elsker mammas sjokoladekake og er storfornøyde de.
Jeg passer stort sett på å legge alt av kakerester i fryseren i oppdelte passende stykker slik at ungene kan raske med seg de stykkene de vil ha når de skal i selskaper. Veldig greit. Er jo ikke sånn at man alltid har tid til å stå og bake hver gang ungene skal i selskap.

Godteposene kan jo være litt stress, men nå er ungene mine såpass store og dedikerte til denne livsstilen at de selv på eget initiativ plukker ut det de ikke kan spise og spiser resten. I nødstilfeller har jeg jo alltid noe godteri liggende gjemt slik at jeg kan putte litt oppi posene deres om de er altfor slunkne. Dette er spesielt gunstig på dager som feks. Halloween, da bøttene deres stort sett er fulle av morsmelk- og svinehud-godterier de ikke kan eller vil spise. Da bytter jeg ut dette med vegansk godteri fra "stæsjet" mitt.

Skal ungene overnatte hos venner, pleier jeg å igjen forhøre meg med foreldrene til den/de ungene skal overnatte hos. Hva skal de spise til kvelds og frokost? Kveldsmaten i helgene pleier jo ofte å være noe ekstra godt, og da er det veldig greit om ungene mine ikke sitter der og ser på. Eventuelt spiser de før de går, og har med seg en tube Tartex i "bagasjen", og evt. litt vegansk margarin. Syltetøy har de fleste i hus, og selv om det muligens skulle befinne seg lus i den (E120/karmin) så ser jeg litt mellom fingrene på akkurat det de få gangene.Hjemme bruker vi det sukkerreduserte syltetøyet fra, er det Nora mon tro? Det er fritt for E120.

Vegansk pølse i brød på terrassen i sommervarmen

Kveldsmat. Brødskiver med salami fra Alles-vegetarisch.de. Stor favoritt her i huset, smaker nesten helt som ekte vare.


Barnehage, skole og SFO

Dette er jo en mye større utfordring enn barnebursdager, siden de jo tilbringer hverdagene her. Men er man flink til å planlegge og står på sitt, går det oftest veldig greit faktisk.
Nå har det seg sånn at jeg betaler ganske mye for maten i barnehagen. Jeg betaler nemlig full kostpris på flere hundrelapper per måned, når han spiser en brøkdel av det som serveres og jeg i tillegg kjøper omtrent alt han spiser utenom kostpengene. Man kan sikkert kreve å få redusert kostpengene i tilfeller som dette, men jeg har bare tenkt drit i. Usikker på om man får gjennomslag for det så lenge det ikke er allergi/intoleranser med i bildet, men dette må man bare føle litt på selv. Jeg er bare glad de er villige til å legge tilrette for kostholdet hans i barnehagen, så jeg tenker ikke så mye over prisen.

Jeg kjøper altså inn: usøtet og søtet soyamelk, melkefritt margarin, Tartex-tuber, veganske påleggssorter (bestiller endel vegansk salami, skinke osv fra www.alles-vegetarisch.de og www.veganlife.se og kjøper endel på Sunkost i Stavanger), revet vegansk ost, melkefrie tomatsuppeposer og tomatsauser, soyapuddinger og vaniljesaus/krem, osv. I tillegg har jeg kaker og masse veganske pølser og "fiskepinner" og sånt i fryseren i barnehagen. De har varmmat en dag i uka, og da spiser han pølser eller "fiskepinner" i stedetfor det kjøttet de andre skal ha, og så får han det vanlige tilbehøret, feks. pasta, poteter eller lignende. Potetmosposene de bruker er veganske, så da lager de en egen liten porsjon til ham med soyamelk.
Jeg har også levert fra meg noen oppskrifter på feks. pannekaker og lignende, som de bruker i barnehagen. De er blitt veldig flinke til å passe på hva han spiser og lage mat han kan spise. Det hjelper nok også at jeg jobber på samme sted og er et par avdelinger vekke, så de kan komme inn og spørre meg om ditt og datt eller hente mat jeg har liggende i mitt kjøleskap om han er tom for noe. Men hvis ikke hadde jeg uansett bare vært en telefon borte.

Når det gjelder skole og SFO så har jeg enda ikke vært borti den problemstillingen siden mine barn var hjemme-veganere frem til tidlig i sommer, da ble de helt veganere også ute av huset. Og 10-åringen sluttet på SFO i sommer, og har heller ikke hatt matlaging på skolen nå i 5. klasse. Min sønn begynner på SFO til høsten, og min datter skal ha Mat & Helse på skolen neste år, i 6. klasse. Så da kommer det til å dukke opp nye utfordringer. Det skal vi glatt takle. Vi skal snakke med lærerne når det nærmer seg skolestart igjen, og vi skal også snakke med SFO-lederen og forklare henne litt, samarbeide om mat osv. På skolen har de jo medbragt lunsj, så der er det kun  faget Mat & Helse som blir problemet. På SFO får de servert mat hver dag, og ut fra det 10-åringen har fortalt så er det jammen ikke mye vegansk å oppdrive der, så da får jeg ta med noe hjemmefra og ha liggende der til sønnen min, så de kan servere ham dette. Jeg tror det skal gå ganske så bra, egentlig!

Femåringen i antipels-tog. Tidlig krøkes!

Sykelig tynne og gjennomsiktige veganerbarn. Eller ikke.
 Sånn ellers:

Det er klart det byr på litt mer utfordringer å ha veganske barn enn alt-etende barn, men det verste er nok at folk synes synd på veganske barn og tror de aldri får spise noe godt. Som dere kan lese over her så stemmer det overhodet ikke. Det finnes sikkert veggisforeldre som lever omtrent asketisk og ikke lar barna spise noe som helst annet enn linser og spirer, men de er nok i fåtall. Min erfaring er at veggisforeldre faktisk er MER opptatt av hva barna får i seg og at de skal leve godt gastronomisk, enn det mange kjøtteter-foreldre er. Derfor er også argumentet om at vi lar barna "sulte" eller ikke lar dem få i seg nok næringsstoffer, blodig urettferdig og feil. Jeg har ikke tall på hvor mange kjøtteterforeldre som jevnlig tar med ungene på McDonalds og lignende, som gir dem Grandiosa og bokse-spaghetti til middag ørti ganger i måneden, og som sender med kneipp med sjokoladepålegg i matpakken. Vi er ikke verdens sunneste familie altså, vi skeier nok litt for ofte ut med godis og usunn mat, men lever vi mer næringsfattig og usunt enn den gjennomsnittlige kjøtteter-familien? Overhodet ikke! Og som sagt så sørger jeg alltid, alltid for at barna får spise noe tilnærmet det de andre spiser til fest, slik at de aldri skal føle seg utenfor.

Et veganerbarn vil selvsagt til tider føle seg utenfor uansett, han eller hun vet jo etterhvert at h*n ikke spiser som alle andre, men gjør det noe da? Jeg synes det er ille at folk skal mene det er galt at man oppdrar et barn til å bli empatisk og miljøvennlig, bry seg om mennesker OG dyr, og leve etisk. Det å ofre å være "en del av saueflokken", det å skille seg ut for å gjøre noe som betyr mye for dyr, mennesker og planeten, er en bragd og noe flere burde gjøre! Verden trenger flere som bryr seg om mer enn smaksløker og egen egoisme. Verden trenger flere veggisbarn.


Jeg har planer om å begynne å fotografere barnas matpakker fremover nå, for å legge ut bilder av hva de spiser til niste. Jeg vil også skrive litt om barnas favorittmat og legge ut deres favorittoppskrifter. Jeg har fått endel tilbakemeldinger på at det er for lite info om veganske barn på nettet, og om jeg kan skrive litt mer om dette, og det lover jeg å gjøre fremover.

Er det noe dere lurer på, ikke nøl med å ta kontakt. E-postadressen min finner dere på "kontakt" øverst her på bloggen. :)







mandag 11. november 2013

Ny liten veganerjente på vei

Her er årsaken til at jeg ikke har blogget så mye i det siste. Jeg er nå snart 20 uker på vei og halvveis, så formen er jo blitt mye bedre, men energien er ikke på topp og med full jobb så er det lite overskudd til å blogge, kjenner jeg. Men til gjengjeld blir det nok mye mer blogging i permisjonstiden, da jeg jo blir hjemme i minst halvannet år fra mars eller april av. Terminen er 7. april, men av tidligere erfaringer så vet jeg at babyen sannsynligvis vil komme før tiden, kanskje i slutten av mars.
Det er ei lita jente, og hun er selvsagt veganer all the way helt fra unnfangelsen av. Jeg føler meg veldig heldig som får oppdra et barn helt vegansk fra begynnelsen av (mine to andre ble helt veganere nå i sommer, de er 5 og 10 år gamle), og ikke minst tenker jeg heldige baby som får lov til å holde kroppen sin fri for animalsk mat og slippe å tenke som oss andre; "hvorfor ble vi ikke veganere tidligere?"


Jeg har lenge hatt planer om å gjøre bloggen mer familievennlig, altså fokusere mest mulig på barnefamilier som vil leve vegansk og vegetarisk. Jeg er bare ikke så teknisk av meg og vet ikke helt hvilket oppsett jeg vil ha, men det kommer nok etterhvert. Nå som gravid veganer, hadde det jo vært ypperlig å fokusere nettopp på dette, for jeg tror absolutt det er mange gravide veggiser der ute som blir dårlig behandlet av helsevesenet eller ikke helt vet om de får i seg nok næring osv, så det kunne vært fint å skrive litt mer om dette. Nå drar jeg snart til London på ferie, men har planer om å skrive litt mer om vegansk svangerskap når jeg kommer hjem.

Alt i alt har jeg hatt et ganske så perfekt svangerskap. Jeg har tatt blodprøver hos legen som viser at alle verdier er PERFEKTE! Jeg har ikke hatt EN sykedag fra jobb, jeg jobber fremdeles 100 % og har ingen plager. Kvalmen var der jo i begynnelsen, men den var til å holde ut, jeg klarte å stille på jobb hver dag selv om jeg måtte ta hyppige luftpauser enkelte dager.

Jeg spiser, jeg koser meg, jeg nyter denne tiden. Jeg tar multivitaminer, jern og algeolje for omega 3. Helsa er bra, jeg får absolutt i meg nok næring og det å være gravid veganer er ikke noe hokuspokus overhodet. Jeg har heller ikke fått noe pes fra omverdenen, verken fra venner, ikke-vegansk familie, kolleger eller helsepersonell. Min lege synes det er helt greit at jeg er veganer, og de som kjenner meg har tatt det som en absolutt selvfølge at jeg fortsatte veganismen selv om jeg ble gravid og at barnet også blir veganer.

Dette er spennende. Jeg er like gira nå som første gangen, og jeg synes det er fantastisk å kunne vise omverdenen at veganere også faktisk kan bli gravide, føde friske barn og oppdra dem vegansk. Folk har et helt forvrengt syn på veganisme, dessverre, men jeg håper og tror verden blir mer og mer opplyst med tiden. :)

Jeg avslutter med denne artikkelen og ønsker dere alle en nydelig uke!

Hva bør man tenke på som gravid veganer?








søndag 3. november 2013

Oreo-trøfler med kremost og sjokolade

Dette ble helgens godteri, og de var fantastisk gode! Veldig enkle å lage også og kun med 3 ingredienser, det som tok mest tid var å dyppe dem i sjokolade men det går da relativt fort det også. Pynt dem gjerne med kandisert appelsinskall, kokosmasse eller smeltet hvit sjokolade, feks. Ungene forspiste seg på disse, og jeg har lovet å lage mange til jul.


Ingredienser til ca. 30 trøfler:
1 pakke Tofutti kremost naturell, myknet
2 pakker Oreokjeks (den i vanlig rull er vegansk, ikke de andre)
3 pakker vegansk kokesjokolade (feks. Coop sin mørke)


Fremgangsmåte:
Knus kjeksene i food processor eller lignende. Ha i kremosten og kjør til en glatt masse.
Sett massen i kjøleskapet i ca en times tid, til den er blitt hard nok til å forme fine kuler av.
Lag valnøttstore kuler og legg dem på papirkledd brett. Sett det i fryseren en stund mens du smelter sjokoladen over vannbad. La sjokoladen avkjøles til maks romtemperatur og dypp så en og en kule i sjokoladen. Legg dem tilbake på brettet og la dem stå kaldt til de er stivnet. Jeg lot brettet stå ute på terrassen, da det på denne tiden er kjøleskapskaldt ute på kveldene.

Oppbevar trøflene i kjøleskapet.





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...