Om Veganeren

Jeg heter Cathrine og er ei Stavangerjente på 37 år. Min samboer Gunnar, er også veganer, og jeg har tre barn på 3, 9 og 13 år med min eksmann (som også er veganer ja), og min samboer har to barn på 8 og 13 år. De to eldste barna mine levde helt vegansk hjemme frem til sommeren 2013, da valgte min datter å ta steget fullt ut selv og bli 100 % veganer. Like etter fulgte broren i samme fotspor. Minstemor på 3 år er født veganer.
Broren på 9 har den siste tiden bestemt seg for å leve vegansk hjemme men spise det han vil hos venner og lignende, og da jeg ikke er for press av noe slag så har jeg godtatt det. Min samboers barn bor deler av tiden hos sin mor og spiser "normalt" hos henne og tilnærmet vegansk hos oss. Null press, men heller oppfordring om å smake på maten, noe de gjør med stor glede. De spiser mer og mer av den veganske maten og spesielt tenåringen er veldig interessert i det jeg serverer og til nå har hun likt absolutt alt. <3 p="">
Jeg forventet reaksjoner på at barna skulle leve vegansk, men det har heldigvis kommet fint lite negative reaksjoner på dette, kun positive og nysgjerrige. Et argument jeg har hørt et par ganger er at barna mine ikke får et valg i kostveien. Vel, gjør barna til kjøttetere det? Jeg kjenner ikke en eneste kjøtteter som serverer barna vegetarpølser i tillegg til kjøttpølsene og som spør hvilken pølse de vil ha. Man gjør det man synes er riktig for sin familie, og det ville vært merkelig å oppdra et barn som kristen i en muslimsk familie, ikke sant? Dette er de verdiene vi står for og for oss er det helt perfekt. Barna stortrives, de er aldri (!) syke, de er intelligente og velernærte barn som følger alle kurver både fysisk og psykisk.

Hvorfor ble jeg veganer? Mange har spurt om dette. And it goes like this:

Min mor, som hadde vært vegetarianer i mange år, ble plutselig veganer i 2010. Min første reaksjon  var "ÅNEI"! Jeg ble rett og slett sur, nei, forbanna. Min mor sliter med alvorlig sykdom og siden jeg hadde et syn på veganere som sykelige, tynne og gjennomsiktige hippier, var jeg sikker på at dette kom til å ta knekken på henne. I tillegg var jeg, i all min egoisme, sur fordi det nå ble ENDA vanskeligere å lage middag til henne når hun kom på besøk. Jeg var rett og slett møkksur.

Hun prøvde å få meg til å innse hvorfor hun hadde valgt dette og snakket om en video jeg burde se på youtube, den forandret hele livet hennes. Dette ville jeg selvsagt ikke høre snakk om. Hun hørtes religiøs ut, og jeg ville ikke bli dratt inn i den sekten der. Ja, sånn tenkte jeg. Stakkars mamma, det var ikke mye gehør å få hos meg.
En dag i januar 2011 ringte hun meg og sa at min bror var blitt veganer. HÆ! Min Tyrannosaurus Rex-bror som ikke kunne kjøre forbi en McDonalds uten å stikke innom og kjøpe den største Bic Macen på menyen. Det kunne ikke være sant, hun løy! Vel, hun løy ikke. Min kjøttelskerbror hadde kuttet alle animalske produkter over natta og hevet seg på vegansekt-bølgen. Ikke nok med det, hans daværende samboer hadde gjort det samme. Over natta! For noen idioter! Alle familieselskaper var ødelagte for all fremtid. Jeg var enda surere.
Samtidig ble jeg o nysgjerrig. Hva i himmelens navn kunne få min BROR til å snu over natta? Joda, det var den omtalte videoen. Javel, hva i all verden snakkes det om på denne videoen? Jeg begynte å bli nysgjerrig og vurderte å se den, men utsatte og utsatte det, for jeg begynte å bli redd for å bli omvendt. Jeg elsket lavkarbolivsstilen med mye kjøtt og ost, jeg hadde under ingen omstendigheter tenkt å ødelegge livet mitt og bli (pføy) veganer! Hva var det neste? Hempklær og dreads?

Okei, jeg bestemte meg en dag i februar 2011 for å se videoen. Mest for å ringe til mamma og brodern etterpå og si HAH jeg ble IKKE omvendt. Suckers!!

En time senere ringte jeg. Ikke for å si det jeg hadde tenkt å si. Men for å unnskylde og gi beskjed om at nå var mine kjøtteter-dager over. Jeg var blitt veganer. På en time! Ingen vei tilbake, Cathrine var veganer! Åh herregud, er det mulig, jeg skalv nesten bare av tanken men jeg satt igjen strippet for alle argumenter og kunne rett og slett ikke spise noe animalsk igjen. Hele tankesettet mitt var omgjort på en time, skulle nesten tro mannen hadde en slags hypnotiserende effekt gjennom skjermen. Men nei, det er rett og slett argumentene som treffer en rett i fleisen. Jeg kan ikke forklare det, bare se den. Om dere tør.

Vi er etterhvert ganske mange veganere i vår lille familie. Jeg, min (eks)mann (og hans nye samboer) og våre tre barn, min mor og lillebror, min tante og mitt søskenbarn. Sannsynligvis Norges største veganerfamilie? I tillegg har en av mine beste venninner tatt steget fullt ut og har født to barn som er blitt oppdratt som veganere fra fødsel av, så vi blir flere og flere, og det føles fantastisk! Og det rareste av alt (eller kanskje ikke så rart for oss som har sett den); ALLE er blitt veganere etter youtube-snutten.

Når man først er blitt veganer av miljømessige og etiske årsaker, er det ingen vei tilbake. Når man først har skjønt at dyrene ikke er til for å tjene som biff, parmesan og pølser for mennesker, kan man ikke plutselig snu om fordi man har lyst på hamburger eller milkshake. Noe man forørvig kan spise selv om man er veganer, det gjelder bare å finne gode oppskrifter og leke seg litt på kjøkkenet.

En av mine store lidenskaper har alltid vært matlaging. Jeg trodde først at mine glade matlagingsdager var over da jeg ble veganer, men det hadde jeg definitivt ikke trengt å bekymre meg over. Matlagings-gleden er om mulig blitt enda større og jeg spiser bedre enn noensinne, og jeg har nå skjønt at det å være veganer ikke automatisk betyr at man er tynn, gjennomsiktig og sykelig. Tvert imot. Jeg er blitt kjent med mange veganere den siste tiden, og det er de friskeste, sunneste menneskene man kan tenke seg. Smarte, oppegående, nydelige folk som ikke bare tenker på seg selv og sine smaksløker, men også på planeten og dyrene.

Jeg håper flere og flere innser at verden trenger flere veganere. Omfanget av animalsk produksjon er skremmende lite bærekraftig, og bidrar til mer sult og miljøkatastrofer. Spesielt nå med alt fokuset på sult og vannmangel i verden, synes jeg folk kan prøve å gjøre en egeninnsats og kutte ned på (eller helst ut) sitt inntak av animalske produkter. Som en vis mann engang sa:

Each snowflake in an avalanche pleads not guilty.
~Stanislaw Lec




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...