Vi er etterhvert ganske mange veganere i vår lille familie. Jeg, min mann og (nesten) våre to barn, min mor og lillebror, hans forlovede, min tante og mitt søskenbarn. Sannsynligvis Norges største veganerfamilie? I tillegg har nylig en av mine beste venninner tatt steget fullt ut, så vi blir flere og flere, og det føles fantastisk!
Når man først er blitt veganer av miljømessige og etiske årsaker, er det ingen vei tilbake. Når man først har skjønt at dyrene ikke er til for å tjene som biff, parmesan og pølser for mennesker, kan man ikke plutselig snu om fordi man har lyst på hamburger eller milkshake. Noe man forørvig kan spise selv om man er veganer, det gjelder bare å finne gode oppskrifter og leke seg litt på kjøkkenet.
En av mine store lidenskaper har alltid vært matlaging. Jeg trodde først at mine glade matlagingsdager var over da jeg ble veganer, men det hadde jeg definitivt ikke trengt å bekymre meg over. Matlagings-gleden er om mulig blitt enda større og jeg spiser bedre enn noensinne, og jeg har nå skjønt at det å være veganer ikke automatisk betyr at man er tynn, gjennomsiktig og sykelig. Tvert imot. Jeg er blitt kjent med mange veganere den siste tiden, og det er de friskeste, sunneste menneskene man kan tenke seg. Smarte, oppegående, nydelige folk som ikke bare tenker på seg selv og sine smaksløker, men også på planeten og dyrene.
Jeg håper flere og flere innser at verden trenger flere veganere. Omfanget av animalsk produksjon er skremmende lite bærekraftig, og bidrar til mer sult og miljøkatastrofer. Spesielt nå med alt fokuset på sultkatastrofen i Afrika, synes jeg folk kan prøve å gjøre en egeninnsats og kutte ned på (eller helst ut) sitt inntak av animalske produkter. Som en vis mann engang sa:
Each snowflake in an avalanche pleads not guilty.
~Stanislaw Lec
